torsdag 9. juli 2015


Prosjekt Fantasi


"Morgendagens løsninger trenger morgendagens helter. Prosjekt Fantasi er en konkurranse for barn og ungdom som vil være med å finne opp fremtiden. De beste idéene vil bli bygget og satt sammen til en utstilling som skal turnere utvalgte vitensentre i hele Norge. Bli med!"

Formålet med dette prosjektet er å stimulere til kreativ og fremtidig tenkning blant unge i dag. La deg inspirere av fortidens oppfinnere som gav menneskene hjulet og papiret. Videreutvikle dem eller finn opp noe nytt. Tenk utenfor boksen, la kreativiteten og fantasien slå i full kraft. Funder over hvordan menneskene lever, våre ressurser som energi, fornybar energi. Vær med på å bygge fremtiden.


Prosjektet arrangeres i samarbeid med Statoil og fem regionale vitensentre i Norge. Klikk deg inn på vedlagt link nedenfor og finn ut mer om hvordan du kan delta og nærmere informasjon om konkurransens forløp.


søndag 31. mai 2015


Mai 2015

Uke 19 – Revisjonsstans på SSO

Denne uken var det revisjonsstans på SSO. En unik mulighet for meg til å lære og forstå prosesser og maskineriet som driver hele anlegget. En slik opplæring har en helt annen innflytelse på meg enn å lese om det på papiret.  Læringsutbytte er betydeligere større når studiene også involverer praksis og fysisk arbeid som kan knyttes opp mot det teoretiske.

 

I slike tilfeller er det mulig å søke seg fri fra skolen. Det blir gjort ved hjelp av et søknadsskjema (se bilde under) hvor aktuell informasjon fylles ut, leveres til TAF-koordinator for godkjenning og signatur.







Søknad om å være i bedrift på undervisningsdager
 
Eleven blir enig med faglærer om opplegg og signerer sitt fag.. Deretter leveres skjema til kontaktlærer. Inntil en dag godkjennes av kontaktlærer. Utover dette må det godkjennes av avdelingsleder. Elev beholder en kopi selv. Søknaden må innleveres senest en uke i forveien.
 
Navn
 
 
 
Klasse
 
 
 
Bedrift
 
 
 
Dato
Fra og med
Dato
Til og med
Antall
undervisningsdager:
 
Kort begrunnelse for søknaden
 
 
Aktuelle fag:
Antall timer
Tema avtalt med faglærer i forbindelse med fraværet i undervisningen
Sign. lærer
Kjemiteknikk
 
 
 
Måle/ regulering
 
 
 
Matematikk
 
 
 
Engelsk
 
 
 
Samfunnslære
 
 
 
Norsk
 
 
 
Naturfag
 
 
 
Kjemi
 
 
 
Fysikk
 
 
 
Nyere historie
 
 
 
 
 
Dato
Dato
 
 
 
 
 
Sign. elev
Godkjent avdelingsleder/ kontaktlærer
 



Bytte av platinanettene på brenner A og B på SS3

Hva er platina?

Platina er et edelt metall som har vært kjent for menneskeheten i flere århundre, og har i årrekker blitt brukt som utsmykning og dekor på eksklusive «merkevarer». Platina finnes på det periodiske systemet og har det kjemiske navnet Pt. Atomnummeret er 78. Ordet platina er spansk og betyr sølv. Før menneskene så verdien i platina, var metallet uønsket og ble betraktet som mindreverdig sølv. Platina blir nå til dags omtalt som hvitt gull med en verdi langt høyere enn gull selv (ca. 5 millioner kroner pr. platinanett).





Det blir benyttet tre ulike typer platinanett:

Type A: strikket, 3 stk.

Type B: vevd, 3 stk.

Type C: vevd, 3 stk. mellom hvert nett ligger det et støttenett (tot.: 3) Støttenettene er merket med North, South, East og West

 

Når det neste platinanettet skal på, må vi rotere nettet ca. 45 grader slik at vevemønsteret står i ulik vinkel i forhold til hverandre. Da blir det vanskeligere for ammoniakklufta å trenge gjennom, og oppholder seg lengst mulig på platinanettet. Platina er avgjørende for at det skal oppstå en kjemisk reaksjon.



Unngå å berøre nettene for mye med fingrene. Fettet på fingrene kan smitte over på platinanettene og danne ren Rhodium-gift som er eksplosivt.  



Strikkemetode på platinanett type A har en hensikt. Type A inneholder en større andel platina enn B og C. Derfor ønsker man at reaksjonstiden skal vare lengre over A nettet. Formålet oppnås ved at man strikker trådene tett sammen, gjerne i flere lag.



 

Prosessbeskrivelse i brennerne
I brennerne skjer forbrenning av ammoniakk-luft-blanding under en temperatur på 900oC. Hovedreaksjonene er EXO-termiske (varmeavgievende) og danner nitrosegass som skal videre bli brukt til å produsere salpetersyre (HNO3). Et av biproduktene er lystgass (N2O). Det foreligger strenge kvoter for utslipp av klimagassen som Yara må forholde seg til. Ved hjelp av en spesiell masseblanding, som har fått navnet katalysator masse, reduseres utslippet av N20 med 90%. Lysgassen blir spaltet til grunnstoffene nitrogen (N2) og oksygen (O2) som allerede finnes i lufta vi puster inn, og slippes deretter ut til friluft.  


N2 i lufta --> 78%

O2 i lufta -->  21%

Ar i lufta --> 0,8%


Metallene kobolt (Co 27 – fult ytterste skall) og cerium (Ce 58) er grunnelementene i katalysatormassen. Disse ligger under platinanettet.



Oppstart av SS3
Ved oppstart av SS3
  1. Sakte, men sikkert bygge opp trykket og temperaturen i anlegget
  2. Starte kompressortoget
  3. Tenne brennerne A/B
  4. Oppfylling av kolonne og utblåsningstårn
1. Ved trykksetting og oppvarming av anlegget er det viktig å få tilstrekkelig dampgjennomstrømning gjennom hele rørledning. Da for å fjerne rådamp, kondens og luft som har samlet seg i rørkanalene under stoppen. For å oppnå dette, ble alle uttakene til lavtrykksdampen (5 bar dampen) åpnet, pluss diverse andre dreneringer. Deretter kunne 5 bar dampen slippes inn på anlegget via en damp-håndventil ved anleggsgrensen.




2. Ved igangsetting av kompressortoget må oljeenheten settes i drift.
 


3. Damp- og kjelevannsystemet i brennerne må være i drift før tenning. Ved tenning benyttes hydrogen. På innsiden av brennerne er det en mekanisk tennarm. Langsetter armen er det små dyser hvor hydrogenet står og brenner over platinanettene. For å spre flammen over hele ovnen kan armen rotere. I det platinanettet er tent, kan tilførsel av ammoniakk- og luftblanding settes på. Innen 15 min må nett-temperaturen ha kommet over 800oC. Prinsippet for tenning av ovnsgruppene på SS1 er det samme, men i stedet blir hydrogenet «matet» inn manuelt med en lanse via små tennstusser på brennerne. '




4. Kolonne fylles opp med prosessvann

 


Beredskapsøvelse

Formålet med en beredskapsøvelse er å forberede de ansatte på en eventuell lekkasje eller ulykke som oppstår på kaien. Både skipningsmannskapet og SSO deltar i denne øvelsen som skjer jevnlig hvert år. På denne måten blir de involverte trygge og sikre på hvordan de skal håndtere og handle ved utrykning. I slike situasjoner er stressnivået høyt, men er man godt kjent med hvilke rutiner og prosedyrer som gjelder, og har vært gjennom en del øvelser på forhånd, reduseres risikoforholdene betraktelig. Det blir i tillegg minst mulig skade på utstyr.

Syreprøve på SS3

Finner tettheten og temperaturen (oppgis i oC) på syren. Disse verdiene legges inn på datamaskinen som regner ut styrken på syren i prosent. Syrestyrken skrives ned i et skjema for dokumentasjon. Prøven blir tatt når syren kommer rett fra utblåsningstårnet. Videre fraktes den gjennom rør til forbrukerne, deriblant fullgjødselfabrikkene. Her blir den brukt til å produsere fullgjødsel (NPK). Riktig styrke på syren er en forutsetning for å sikre kvaliteten på produktet. Derfor er det viktig å foreta syreprøver regelmessig hver dag.

 

Syren beveger seg i et tynt rør (omtalt her som rør K) fra hovedrøret og har to utløp, 1 og 2: det ene ender i et sluk, mens det andre i en glass-sylinder hvor det står et termometer og en tetthetsmåler (ser ut som et termometer).

Ideell syrestyrke:


SS1
68-69
SS2
55-56
SS3
64-65
sSyretankene (1, 2, 3 og 5)
64,5

 

HMS

Verneutstyr påbudt:

- Gummihansker for å beskytte hendene mot sprut av salpetersyre

- Ansiktsskjerm

- Heldekkende briller

 

Fremgangsmåte

  1. Drener rør K for «gammel» salpetersyre fra tidligere syreprøver. Åpne ventil for utløp 1 og la syra renne ut i sluket.
  2. Steng ventil for utløp 1 og åpne ventil på utløp 2. Glass-sylinderen begynner å fylle seg med syre. Sylinderen har en åpning på toppen hvor overflødig syre kan renne ut, når sylinderen blir for full. Man bør helst stoppe når vi ser at tetthetsmåleren står og flyter i syra. Da stenger vi ventilen for utløp 2.
  3. Tøm syra ned i sluket igjen og fyll opp sylinderen. Dette blir gjort for å bli kvitt eldet salpetersyre som har ligget i rør K. Gjenta punkt 3 et par ganger. Dette er ikke nødvendig ettersom vi allerede har drenert røret (se punkt 1). Syren ser enkelte ganger gul og gromsete ut. Gulfargen kommer av at syra inneholder små mengder nitrosegass som ikke har reagert og blandet seg med salpetersyren.
  4. Les av tetthet og temperatur, og noter.

 

torsdag 30. april 2015


Oppfylling av fosfatblandetanken T-33003 på SS3
Når nivået i fosfatblandetanken er under 30% må det etterfylles med di- og trinatriumfosfat. Di fjerner rester av salter, mens tri øker pH-en. Saltene danner et magnetittbelegg som beskytter drummen mot korrosjon. DVL tilsetter ammoniakk (øker pH) og DEHA (kveler rester av oksygen for å hindre korrosjon) i matvannet til SS3. Matvannet pumpes fra DVL og til economeizeren via rørgater/ -broer. Til slutt gjennom en nivåventil og inn i drummen. Det oppstår derfor et trykkfall på matvannet fra 86 til 62 bar (tall fra fredag 10/04/2015).

 Fremgangsmåte:
  • 11,4 kg trinatriumfosfat og 3,1 kg dinatriumfosfat.
  • Fyll opp tanken med deionat til nivået er hevet med 70%.
  • Start rørverk. For å oppnå fullstendig oppløsning av saltene, bør det stå og gå i ca. 20 min.
  • Doseringspumpe settes i drift
Kontroller at pH ikke er for lavt. Da må er det behov for mer trinatriumfosfat.
 

Sjokkdoseringstank V-33002
Sjokktanken benyttes ytterst sjeldent, kun i spesielle tilfeller.  Sjokktanken fungerer på tilsvarende måte som fosfatblandetanken.  

Vannabsorpsjon/ anrikking av kulene
Mediet som kommer inn i kulene er en blanding av ammoniakkgass og inerter (metan, hydrogen, nitrogen). Ammoniakken absorberes i en vannfase og danner salmiakksprit (28% NH3).  Inertgassene derimot inngår ikke direkte i hovedprosessen.  De vil «bobble» ut av kulene og sendt til et vasketårn C-0161 for å skille ut ammoniakkgass som blir ført med boblene. Ammoniakkgassen går tilbake til kule T-0163, mens inertene slippes ut i toppen av vasketårnet. Et alarm- og analysesystem sørger for at utslippet av ammoniakk blir minst mulig. Absorpsjon-prosessen er varmeavgivende og krever derfor tilstrekkelig kjøling under anrikkingen.

 HMS
Påbudt å benytte følgende verneutstyr der risiko for sprut av salmiakksprit er relativt høy:
  • Lange gummihansker
  • Tettsittende vernebriller
  • Verneskjerm
  • Evt. Gassmaske (helmaske)
NH3 gassdetektorer er plassert ute i anlegget for å måle gassnivået i luften. Sjekkes èn gang pr. år.




TT – Tank Terminalen – lager og distributør

Råstoffer: ammoniakk (importert med skip), tungolje (fra Slaggen i Norge).
 
Yara Porsgrunn mottar white oil (kondisjoneringsolje) som kommer med båt og fraktes til tank. Yara Wax tilsetter oljen farge, koks. Til slutt til KS og fullgj. Hvor det sprøytes på gjødslet for å unngå klebing og at det skal danne seg klumper.
 
CO2 er en forbruksvare og tilsetning i leskedrikker, øl og mineralvann. Gartneri-bransjen får CO2 fra for å oppnå bedre groing. Andre bruksområder er i slakteriet, på mekanisk verksted (sveisegass), brannslukningsapparat, kullsyrepratoner (våpenarmatur). Eksportland er Skandinavia, Hamburg.
 
Ammoniakktanken på TT rommer 60 000 m3 ammoniakk tank. Alt over 30 000 må godkjennes av driftssjef.




DVL – Damp, Vann og Luft


Råstoffer: råvann (fra Norsjø), uteluft til kompressor

Sluttprodukter: matvann, damp, instrumentluft, arbeidsluft (til spyling)

 

DVL består av et renseanlegget (dynasand, sandfilter og ionebytteanlegg) og dampkjeler. Ionebytteanlegg er en kjemisk rensing ved elektrolyse med kation og anion.

DEHA (Dietylhydroexylamin) blir tilsatt i matvannet for å fjerne rester av oksygenet i og hindre korrosjon (rust) og kjelestein (brune, harde utvekster på rør). Tidligere ble det brukt hydrasin.

 

DVL er en av flere dampprodusenter på Herøya.
Da kan nevnes salpetersyreområdet og ammoniakkområdet (N2).

N2 lever 5 bar damp. I drummen er damptrykket 100 bar. Det spennes helt ned til 5 bar før det fraktes til forbrukere.

 

DVL produserer damp i kjeler som forbruker tungolje til å utvikle varme og lage damp. El-kjelen bruker derimot elektrisk strøm. I el-kjelen blir fosfat tilsatt for å øke ledningsevnen dvs. å øke vannets evne til å lede strøm. Den bør være på rundt 120 mikrosimens. For høy ledningsevne kan føre til overbelastning og kortslutning i kjelesystemet. Prosedyren for å stoppe en av kjelene (unntatt el-kjelen) går følgende: slå av tilførsel på olje i kjelen, som stenger for tilgang av varme og igjen stopper produksjon av damp. Ved normal drift blir en blanding av fyringsolje og luft sendt inn i kjelen og har som oppgave å føre varme via rør til en drum som starter fordampingen av vann. Her produseres det 40 baro damp som til slutt går til reduserstasjonen hvor trykkverdien på dampen reguleres til det som er ønskelig fra de forskjellige fabrikkene. Deretter fordeles dampene videre ut til forbrukerne. Etter drummen sendes dampen gjennom en overheter hvor det skjer en varmeoverføring mellom røykgass og dampen. Da for å opprettholde temperaturen på dampen for å unngå stort temperaturfall og at dampen kondenserer.



Ledningsevne – vannet fra Norsjø har en ledningsevne på rundt 21 mikrosimens. For høy ledningsevne fører til groing av magnesium, salter og annet slam i veggene på rørene. De blir tette og varme. Vi får noe som heter kjelestein.



pH - matvannet til SS3 blir tilsatt ammoniakk for å øke pH-en. Den mest ideelle pH-verdien på matvannet er 9,0-9,5 pH.  Da for å opprettholde oksidsjiktet som beskytter mot korrosjon. Faller den under 7 pH kan kjelen bli ødelagt.






mandag 30. mars 2015


Mars 2015

Lørdag 14/03/2015

C-skift, formiddag 

Redusere belastning på SS3
Det er høyt nivå i syretankene. Det er derfor blitt bestemt å kjøre ned lasten med 300 T/ h. Det innebærer å blant annet øke forbruket av sekundærluft slik at det går mindre luft til blandepunktet. Ammoniakkmengden er koblet til automatisk regulering og tilpasses dermed luften.

Automatventilen er vrang
Fabrikken produserer i nåværende tidspunkt mindre syre og nivået i kolonnen synker. Settpunktet er satt til 25%, men nivået sank ned til 20% (en lav alarm varslet om dette). Årsaken lå i en automatventil som var sløv på regulereringen. Den hadde vansker med å gå i 100% stengt posisjon. Vi lot en mekaniker se på ventilen, og kalibrere den. Han mener det er selve kulen i ventilen som er problemet. Det er mulig noe smuss ligger i klem og hindrer bevegeligheten til kulen. I mellomtiden, til problemet er fikset, benyttes en håndventil som tar seg av finregulereringen på nivået.
 

Torsdag 26/05/2015

Disponibel med C-skiftet. E hadde formiddagsskift. 

Øke 5 damp på sekundærluften pga. snøvær
Natt til torsdag 26.05. ble blant annet Porsgrunn rammet av en kraftig snøskur. Det ble en utfordring å komme seg til/ fra jobb, spesielt for de som hadde lagt om til sommerdekk. Flere trailere, personbiler og busser lå ut i snøkanten.  

Kontrollrommet på SSO har sine rutiner under slike forhold. Salpetersyrefabrikkene bruker vanlig uteluft til ulike formål i prosessen: kjøling, rensing, tetning m.m. Før luften kan bli tatt i bruk, må den frigjøres for mest mulig fuktighet. Da benyttes 5 bar damp til å tørke luften og redusere væskenivået. Når det snør eller regner, inneholder luften mye vann. Dette blir tatt hensyn til ved å regulere (øke eller redusere) på 5 bar dampen til sekundærluften.  
 

Instrumentluft til tørkere
Pneumatiske instrumenter blir styrt av trykkluft (instrumentluft) fra instrumentluftnettet. Det er viktig at luften inneholder minst mulig fuktighet. Grunnen til dette er at om vinteren kan vannet i lufta fryse og instrumentet stenger eller åpne pga. luftsvikt.

Luften går gjennom en fireveis ventil som fører luften inn i en tørker. Her blir fuktigheten absorbert av en masse kalt Cilikagel. Den tørre luften går gjennom en ny fireveis ventil og videre til forbrukere.

 
Ammoniakkfordamper H-0201
Lavt nivå i fordamper H-0201. Laster over flytende ammoniakk fra kulene på Dokka opptil 20% nivå.  

Lavt trykk etter pumpa ut av kulen, indikerer for rask regulering på nivåventilen til fordamperen. Det skaper et oversug på sugesiden til pumpen som etter hvert begynner å slure og glippe.


Spesiell plassering av rørledning fra avdriver
Gassen fra avdriveren og fordamperen samles i overheteren, i stedet for at de blir kjølt ned. Gasstemperaturen fra avdriveren ligger på 85oC. Gassen ut av fordamperen har et trykk på 6 bar og er 15oC. Ettersom gassen fra avdriveren er høyere, er også oppholdstiden til gassen inne i overheteren kortere. Derfor er gassrøret fra avdriveren plassert midt på overheteren på innløpssiden.