Pumper

Pumpe er en maskin som øker væskers trykknivå. Pumper blir brukt til å transportere væske. Det finnes en rekke ulike pumpetyper som blir benyttet til forskjellige formål. Prinsippet for pumper og kompressorer er ganske like.

To hovedtyper av pumper: fortrengingspumpe og sentrifugalpumpe

 

Fortrengingspumpe – endrer trykket i en væske ved å øke og minke et volum i pumpa 

Stempelpumper er den enkleste formen for fortrengningspumper. Selve pumpa er sylinderformet og utstyr med både inn- og utløpsventil. På innsiden av pumpa finnes et stempel som endrer på volumet og trykket i pumpa. I det volumet øker, oppstår en sugeeffekt som åpner innløpsventilen og væsken kan strømme inn. Volumet minker, innløpsventilen lukkes og væsken presse ut gjennom utløpsventilen. 

 

Tannhjulspumpe er et annet eksempel på en fortrengningspumpe. Pumpa er bygd opp av to eller flere tannhjul som roterer og griper hverandre. Volumet er større ved innløpet - hvor tenne beveger seg fra hverandre - enn ved utløpet – der tennene møtes igjen. Væsken går inn der volumet er størst og langt etter tennene og pumpeveggene, fram mot utløpet.

 

Stempelpumper, skruepumper og tannhjulspumpe– brukes for transport av olje i hydrauliske trykksystemer, oljefyringer o.l. Disse typer pumper egner seg best til å transportere væske med høy viskositet – dvs. tyktflytende væsker (f. eks. olje). Høytrykkspylere fungerer i prinsippet som en stempelpumpe hvor det oppstår høyt trykk. Prinsippet for stempelpumper kan sammenlignes med stempelkompressorer. Forskjellen er at drivmediet.

Sentrifugalpumpe – anvendes ved væsketransport i industrien, i sentralvarmesystemet osv. øker trykket og hastigheten på væsken. Formålet oppnås ved å utnytte sentrifugalkreftene impelleren (løpehjulet - skråstilte blader montert mellom to sirkelformede skiver) utvikler inne i pumpehuset. Innløpet befinner seg midt i impelleren. I det væsken kommer inn, blir den slengt mot pumpeveggene og farten minker. Når farten synker, øker trykket i væsken.  

Sentrifugalpumper har stor kapasitet i forhold til størrelse, de er holdbare og driftssikre og er derav mye brukt i prosessindustrien. Eksempler på sentrifugalkompressorer er turboen i en bilmotor.

 Avstanden fra sugesida til reservoaret må ikke være lenger enn 10 m fordi en pumpe klarer ikke å suge til seg væske på mer enn 10 m. Men den kan slenge ut væsken ut fra trykksiden opp til en høyde på 50 m. Dette kalles trykkhøyden.

 

Tommelfingerregel: 1 bar = trykket av en 10 m høy vannsøyle)

Impulspumper – ønsker liten volumstrøm og stor trykkhøyde.

 

Oppstart av en sentrifugalpumpe

Før man starter en sentrifugalpumpe er det viktig at sugesiden er 100% åpen. Ventilen på trykksiden bør være stengt eller ha en liten åpning. Det er også viktig at utluftingsventilen står åpen for å slippe ut damp (dette gjelder ikke for syrepumper). Da er det klart for å sette på strømmen og starte pumpa. Til slutt åpnes ventilen på trykksiden helt. På fortrengningspumper er det ikke nødvendig å stenge på trykksiden. Den skal stå åpen. Ved fortrengningspumper vil det alltid være noe som må ut når noe pumpes inn. Hvis ikke utløpet er åpent, kan pumpa bli ødelagt. Grunnen til at vi stenger på trykksiden er for å hindre kavitasjon inne i pumpa der væsken har lavt kokepunkt. Kavitasjon er når væske koker inne i en sentrifugalpumpe. Dampboblene/ gassboblen som dannes imploderer. Dette tærer på pumpa fra innsiden. Til slutt blir materialet slitt ut og ødelagt. Det høres ut som om det er grus eller småstein inne i pumpa.