Varmevekslere (rekuperatorer)

Inne i en varmeveksler skjer en varmeoverføring mellom to medier f. eks. en gass og en væske. Et typisk eksempel på et slikt apparat er mangerørsvarmeveksleren. Oppbygningen av en varmeveksler er relativt simpel. Det er en beholder med en bunt av rør på innsiden.  Denne delen kalles mantelrøret og danner skilleveggen mellom de to stoffene. Prinsippet for en mangerørsvarmeveksler er at det ene mediet strømmer gjennom rørene, mens det andre flyter på utsiden. Mediene beveger seg i forhold til hverandre enten mot, med eller på tvers.
Dette er de tre variantene av strømningsføringer. De bestemmer temperaturdifferensen og kapasiteten til varmeveksleren.

 

Medstrøm: mediene strømmer i samme retning langs varmevekslerflaten. Grafisk framstilling av temperaturutviklingen/ -forløpet.

Motstrøm: mediene strømmer i motsatt retning i forhold til hverandre.

Krysstrøm: mediene strømmer på tvers av hverandre. Strømningsretningen på det ene mediet blir styrt av ledeblikker. Denne type strømningsføringstype blir benyttet i mangerørsvarmevekslere.

 
Varmeoverføringen har større effekt ved motstrøm enn medstrøm. Det varmeopptakende mediet tar opp varme i større grad sammenlignet med medstrøm. Temperaturdifferansen ved utløpet er størst.

Kondenspotte

·         Flottørkondenspotte

·         Belgkondenspotte

·         Termodynamisk kondenspotte

 

Kondenspotte er en innretning som har som oppgave å drenere ut kondensat i dampledninger.

De er laget slik at minst mulig damp slippes ut under tappingen av kondensat. Tre eksempler på kondespotter:

 

Flottørkondenspotte

Denne typen kondenspotte fjerner kondensatet mekanisk ved at et flottør (kuleformet) heves eller senkes når det skjer endringer i kondensatmengden inne i kondenshuset. Ved en bestemt mengde, vil flottøren løftes opp og åpne en ventil slik at kondensatet kan strømme ut. Vi utnytter forskjellen mellom tettheten til damp og kondensat. På toppen av kondenshuset er det montert en luftekran hvor gass (intert gass) og luft som legges seg øverst i huset, kan tappes ut.  

Belgkondenspotte

Belgkondenspotten er utstyrt med en belgkapsel som inneholder en væskeblanding av f. eks. alkoholer. Sammensetningen av stoffer gir væsken den egenskapen å fordampe ved damptemperaturen og kondensere ved samme temperatur som kondensatets temperatur. Belgkapselen fungerer som styringselementet og enten stenger eller åpner for tapping av kondensat. Når det strømmer damp gjennom belgkapselen, er fordampningsvæsken i gassform og legger trykk på en tetningsplate som sperrer utgangen. Kondenspotten er lukket. Temperaturen på kondensatet er derimot lavere enn den hete dampen. Fordampningsvæsken vil kondensere, trekker seg sammen og løfter opp tetningsplaten. Kondensatutløpet er åpent.

 

Termodynamisk kondenspotte

En ventiltallerken sørger for at kondensatet evakueres fra dampledningen. Kondensatet strømmer inn, løfter opp ventiltallerkenen og danner en åpning/ passasje hvor kondensatet kan strømme ut. Damptilstrømningen blir behandlet på samme måte. Hastigheten på dampen er relativt høyere pga. lav viskositet. Noe av dampen samler seg på baksiden av ventiltallerkenen. Det statiske trykket øker og ventiltallerkenen lukker seg. Ingen damp kommer inn. Etter hvert kjøler dampen seg ned og kondenserer. Trykket avtar og kondensatet frigjør utstrømningsåpningen og kan strømme ut.

Termodynamisk kondenspotte. Den befinner seg ved rørbroa ved gassometeret på SS1.